Jens von Bustenskjold (1905) regnes som den første norske tegneserien. Skapt av Jens Thiis og publisert i satirebladet Exlex, handlet den om en forvirret ridder.

I mellomkrigstiden kom de første populære norske avisstriper: Nils (1930-årene), Blåmann, Smørbukk og Stomperud. Disse gikk i ulike aviser og etablerte tradisjonene for norske tegneserier.

Etter krigen dominerte amerikanske serier norske avistrips. Fantomet kom til Norge og Aftenposten i 1950, Fantonald (Donald Duck som superhelt) ble populær.

Norske skapere fokuserte mer på tegneserieblader enn avisstriper. Vangsgutane av Kjell Aukrust og Tuss og Troll var unntak som gikk i aviser.

Norske avisstriper fikk nytt liv med Pondus (1995) av Frode Øverli i Dagbladet. Dette markerte starten på en ny æra hvor norske skapere igjen fikk plass i avisene.

Nemi (1997) av Lise Myhre fulgte kort etter og beviste at det var marked for flere norske serier. Begge seriene ble raskt populære og fikk egne blader.

Flere norske tegneserier etablerte seg: Kollektivet (2000), M (2003), Radio Gaga (2003), og Lunch (2007). Mange startet som bidrag til Dagbladets tegneseriekonkurranser.

Avisene så verdien av norsk humor som kunne treffe leserne bedre enn oversatte serier. Dette skapte en "gyllen periode" for norske avisstriper.

Store endringer skjedde da Strand Comics overtok distribusjon av Pondus og Lunch fra Egmont i 2018, og flyttet dem fra Dagbladet til VG i 2019.

Dagbladet sluttet med daglige tegneserier i 2019, mens nye aktører som Klassekampen og Nettavisen tok over. Dunce fant sitt hjem i Klassekampen etter å ha blitt kastet ut fra Dagbladet.

I dag dominerer VG med flest norske serier, mens andre aviser har valgt mer spesialiserte tilbud. Digitaliseringen har også ført til at mange serier lever videre på sosiale medier.