Sju av ti norske aviser øker opplaget i første halvår 2026

Publisert 24. september 2026 · Norske Aviser

Norske aviser økte opplaget 2,9 prosent til 2,63 millioner i første halvår 2026. 176 av 259 titler vokser, og tre av fire abonnement er rent digitale.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la mandag 22. september fram de offisielle opplagstallene for første halvår 2026. Hovedbildet er at norske aviser vokser, og at veksten er bredere enn på lenge: 176 av de 259 titlene som er med i tellingen, altså 69 prosent, økte opplaget sammenlignet med samme periode i fjor. Samlet opplag endte på 2,63 millioner, en økning på 2,9 prosent.

Det er et tydelig taktskifte fra forrige måling. Da tallene for andre halvår 2025 ble presentert i mars, var veksten 1,6 prosent, og litt over halvparten av avisene økte. Nå vokser nesten sju av ti. «Det er positivt at hele sju av ti aviser øker opplaget», sier MBL-direktør Randi S. Øgrey i pressemeldingen, og peker på betalingsviljen for redaktørstyrt journalistikk.

Riksavisene vokser mest, regionavisene står stille

Veksten er ujevnt fordelt mellom avistypene. De nasjonale avisene har den sterkeste utviklingen med 3,9 prosent, tett fulgt av nasjonale nisjeaviser med 3,8 prosent. De små lokalavisene, definert som aviser med opplag under 35 000, øker 2,7 prosent. De store regionavisene er derimot nesten flate med 0,2 prosent vekst.

Topplisten er den samme som før, men avstanden i toppen øker. VG er størst med rundt 349 000 i samlet opplag, foran Aftenposten med 242 000. Deretter følger Dagens Næringsliv (91 000), Bergens Tidende (88 000), Adresseavisen (77 000), Dagbladet (74 000), Stavanger Aftenblad (66 000), Finansavisen (44 000), Fædrelandsvennen (44 000) og Klassekampen (38 000). Oversikten over riksavisene og økonomiavisene i registeret vårt dekker samtlige av disse.

Ifølge Kampanjes gjennomgang av tallene er VG+ den suverene vinneren målt i antall abonnenter. VGs digitale abonnement økte med 39 006 til 325 483, en vekst på 14 prosent på ett år. Til sammenligning økte Finansavisen med 5 752 og Teknisk Ukeblad med 5 214. I den andre enden faller Dagbladet Pluss med 6 263, mens papirutgavene til VG og Dagbladet går tilbake med henholdsvis 3 321 og 3 113.

Tre av fire abonnement er nå bare digitale

Det mest slående i materialet er hvor fort papiret forsvinner ut av abonnementene. Rent digitalt opplag utgjør nå 1,98 millioner, en økning på 8,7 prosent, og står for 75,4 prosent av det samlede opplaget. Komplettabonnement, som gir både papir og digital tilgang, utgjør 21,8 prosent og faller med 12 prosent. Rent papiropplag er nede i 2,8 prosent av totalen og faller med 7,1 prosent. Snur man på det, inneholder 97,2 prosent av alle avisabonnement i Norge digital tilgang.

I mars var den digitale andelen 74 prosent, så forskyvningen fortsetter med rundt ett prosentpoeng i halvåret. Når komplettopplaget faller med 12 prosent på ett år, er det først og fremst husstander som slutter med papiravisen men beholder abonnementet digitalt, ikke lesere som forsvinner. Det er også derfor totalopplaget kan vokse samtidig som papiropplaget krymper.

Lokalavisene: digital vekst på over tolv prosent

Landslaget for lokalaviser (LLA), som organiserer 130 lokalaviser, meldte samme dag om en digital vekst på over 12 prosent fra første halvår 2025 til første halvår 2026, og en samlet opplagsvekst på over 2 prosent for medlemsavisene. Størst vekst i antall har Sandnesposten, som økte med 848 til et opplag på 11 431. Blant de andre avisene LLA trekker fram, er Gaula, Dag og Tid, Askøy24 og Os og Fusaposten.

«Lokalavisene byr på troverdig, redaktørstyrt og lokal journalistikk som engasjerer folk. De nye opplagstallene viser at folk setter stor pris på jobben som lokalavisene gjør», sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA til Journalisten. Sandnesposten har vært opplagsvinner blant lokalavisene flere ganger tidligere; i 2020 lå opplaget på 7 395 og i 2022 på 9 391, ifølge LLAs egne meldinger fra de årene.

Hva tallene betyr

Sammenlignet med målingen i mars er dette en klart sterkere rapport, både i vekstrate og i andelen aviser som øker. At små lokalaviser vokser klart mer enn store regionaviser, stemmer også med lesertallene MBL la fram 15. september, der lokalavisene hadde den sterkeste digitale veksten samtidig som det samlede lesertallet for avisene gikk ned 2,7 prosent.

Samtidig skjuler snittet store forskjeller. Ett enkelt produkt, VG+, står for en betydelig del av den samlede økningen i antall, og tre av ti aviser går fortsatt tilbake. Hvilke enkeltaviser det gjelder, framgår av MBLs fullstendige opplagsliste, som er lenket under. Vi har ikke gått gjennom alle 259 titlene, og oppgir derfor ikke egne tall for aviser som ikke er nevnt i kildene.

Neste offisielle måling kommer i mars 2027, når tallene for andre halvår 2026 legges fram. Vil du se hvilke aviser som finnes der du bor, finner du dem i oversikten over lokalaviser og aviser etter fylke.