Norsk presse varsler søksmål mot Meta om svindelannonser
MBL og NRK har sendt Meta et søksmålsvarsel. Facebook-eieren har frist til 2. november med å stanse falske annonser som misbruker NRK, VG og Nettavisen.
Mandag 12. oktober sendte Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NRK et varsel før søksmål til Meta Platforms Ireland, selskapet som står bak Facebook og Instagram i Europa. Varselet ble lagt fram på et frokostmøte i Pressens hus i Oslo onsdag 14. oktober, og Meta har fått frist til 2. november med å svare. Ifølge Kampanje var Meta invitert til møtet, men møtte ikke.
Saken gjelder annonser på Facebook som utgir seg for å være nyhetssaker fra kjente norske medier. Annonsene bruker falske historier, manipulerte bilder og medienes logoer for å lokke brukere videre til nettsider der de blir svindlet, skriver MBL i pressemeldingen. Varselet dokumenterer eksempler som misbruker navn, spalter og profiler fra NRK, VG og Nettavisen. Ett av dem er oppdiktede saker om NRK-programmet «Debatten», som leder til sider som etterligner NRK og lover gevinst på bitcoin-investeringer.
«Svindlerne låner norske mediers troverdighet for å lure folk, mens Meta tar betalt for å spre annonsene», sier MBLs styreleder Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen. «Nå krever vi at selskapet stanser misbruket, og er beredt til å gå til retten dersom det ikke skjer.»
Fem krav til Meta
Mediene mener Meta har et selvstendig ansvar fordi selskapet godkjenner annonsene, tar betalt for dem og sørger for at de når utvalgte brukere. Det rettslige grunnlaget er at Meta medvirker til krenkelser av medienes varemerker og opphavsrett, og til brudd på markedsføringsloven. Kravene er konkrete: Meta skal stanse misbruket av norske medier, verifisere identiteten til annonsørene, kontrollere nettadressene som vises i annonsene, betale erstatning tilsvarende fortjenesten selskapet har hatt på de ulovlige annonsene, og dokumentere hvor store inntektene fra dem har vært.
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen sier i samme pressemelding at NRK «krever at Meta tar grep for å stanse svindlerne, som misbruker norske medier for å bedra norske forbrukere». Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har varslet at de går inn som partshjelpere dersom saken ender i retten. Ifølge Kampanje har MBL satt av én million kroner til en eventuell rettssak.
Ti måneder fra styrevedtak til varsel
Søksmålet har vært under oppseiling lenge. MBLs styre vedtok 4. desember 2025 at et søksmål skulle vurderes, etter at norske medier i flere år hadde tatt opp problemet med Meta, både samlet og hver for seg. «Vi mener at Meta har et ansvar for ikke å tilrettelegge for svindel som de vet foregår», sa MBLs fagsjef Geir Engen til NTB den gangen.
I slutten av februar i år møtte MBL, NRK og DNB representanter for Meta i Pressens hus. Der krevde MBL obligatorisk verifisering av alle annonsører, noe administrerende direktør Randi S. Øgrey mente hadde virket i andre markeder. «Det de gjør er ulovlig og det kan vi ikke finne oss i», sa Øgrey etter møtet. Saken fikk bred oppmerksomhet gjennom NRK-serien «Golden mot Zuckerberg», der komikeren Johan Golden fulgte sitt eget bilde gjennom svindelannonsene. Golden deltok også på frokostmøtet 14. oktober.
Hvor mye tjener Meta på svindelen?
Et sentralt poeng i varselet er at Meta ikke bare lar annonsene passere, men tjener penger på dem. MBL viser til presseomtale av Metas egne anslag: Nyhetsbyrået Reuters omtalte i november 2025 interne dokumenter der selskapet anslo at rundt 10 prosent av inntektene i 2024, om lag 16 milliarder dollar, kom fra svindelannonser og annonser for forbudte varer. Meta har i ettertid kalt anslaget «grovt og for vidt» og sier at antallet brukerrapporter om svindelannonser er mer enn halvert, uten å oppgi et nytt tall. Nettopp derfor krever mediene at Meta dokumenterer inntektene fra de norske annonsene.
Kampanje peker på at en tysk domstol i september slo fast at Meta er ansvarlig for falske investeringsannonser som brukte logoen og grunnleggerbildene til det tyske finansrådgivningsselskapet Finanzfluss. Dommen er ikke bindende i Norge, men viser at spørsmålet om plattformenes ansvar for betalte annonser er i bevegelse i Europa.
Hva det betyr for avisene
For avisene handler saken om to ting på én gang: merkevaren og tilliten. Når en falsk VG- eller Nettavisen-sak dukker opp i Facebook-strømmen, er det avisens logo og troverdighet som gjør svindelen effektiv, og det er avisen som får skylden når leseren oppdager bedraget. «Tilliten til redaktørstyrte medier er avgjørende for et velfungerende demokrati», sier Vindfeld. Et søksmål som vinner fram vil i tillegg kunne gi mediene erstatning for inntekter Meta har hatt på deres bekostning.
Det er først etter 2. november vi vet om saken havner i retten. Svarer Meta med tiltak som mediene godtar, kan varselet bli stående som et pressmiddel; svarer selskapet ikke, har MBL sagt at stevning er neste skritt. Avisene som er nevnt i varselet finner du i registeret vårt over riksaviser, og NRK og TV 2 i oversikten over norske TV-kanaler.
Kilder
- MBL: Varsler søksmål mot Meta – en samlet norsk presse krever stans i svindelannonser (pressemelding, 14. oktober 2026)
- MBL: MBL varsler søksmål mot Meta (invitasjon til frokostmøtet, 8. oktober 2026)
- MBL: Møte med Meta om svindelannonser (27. februar 2026)
- MBL: Varsler mulig søksmål mot Facebook-eier Meta (4. desember 2025)
- Journalisten: MBL og NRK varsler søksmål mot Meta (14. oktober 2026)
- Kampanje: Setter av én million kroner til Meta-søksmål (14. oktober 2026)
- Which?: Leaked Meta documents predicted 10% of its revenue came from scam ads in 2024 (omtale av Reuters-avsløringen, november 2025)